Learning by failing

Good news; vi har fått ny dukke, yay! Bad news; jeg har allerede skamklipt henne. Altså, hun er ikke bokstavelig talt skamklipt, bare litt (en del) kortere enn hun skal være.

Vi har de siste dagene klippet økende legder på skolen. Klippen er forståelig når lærerne går gjennom steg for steg, men å sette det hele ut i praksis viste seg å ikke være fullt så enkelt for min del.

Jeg gikk inn for oppgaven med liv og lyst i går, klippet i vei med selvtilliten i skyene. Jeg var faktisk så selvsikker at jeg ikke engang spurte særlig mye om hjelp.
Når vi kryssjekker denne klippen skal håret forme en v, og jeg var mer enn klar for å finne v'en min etter jeg var ferdig med å klippe bakhodet på Apple, som dukken min heter.
Istedet for en V fant jeg en A, eller pyramide for de som vil kalle det det. Jeg prøvde å rette opp i feilen, og da hadde jeg plutselig en diagonal linje.
Lang historie kort, det ble altså ingen "Rachel" i går, så jeg gledet meg til å prøve på nytt igjen i dag.

Rundt klokken 8 på morgenen i dag publiserte jeg dette bildet med en motiverende tekst om at i dag skal jeg klare økende lengder, i motsetning til igår. Denne klippen skal bli bra!

Det ble ingen "Rachel" i dag heller. Kort oppsummert så hadde jeg vinklet fingrene mine nesten helt horisontalt istedenfor diagonalt, og klippet mye av håret kortere enn guiden min.
Derimot var jeg på god vei til å klippe like lengder, så det tar jeg med meg til en gang jeg trenger det. Guiden min var også i utgangspunktet ganske fin.

Hadde det ikke vært for Anne, den ene læreren vår, hadde jeg sannsynligvis trengt ny dukke til klippetesten i morgen ettersom den ble så kort. Hun sto virkelig på for at jeg skulle kunne klippe på samme dukke i morgen. Tør å påstå at det er det man kaller en type #hverdagshelt. Jeg fikk også mye god veiledning vedrørende klippen, ut i fra hvilke feil jeg hadde gjort.
Jeg får ikke sagt det nok; det er veldig dyktige lærere her på Adam og Eva Skolen!

Jeg tok forresten et litt mer positivt bilde i dag. Dette var før jeg skjønte at jeg hadde klippet meg bort, vel å merke. Jeg var også så fornøyd med den ene inndelingen min i bakhodet at jeg like godt knipset et bilde av den også.

(Så selvsikker, før jeg skjønte at jeg hadde klippet meg bort)

Dette er på ingen måte et negativt innlegg, selv om det kanskje ser litt sånn ut. Dette er et 100% ærlig innlegg om eget arbeid og hvordan jeg håndterte denne klippen.

Hvis noen av dere fremtidige Adam og Eva studenter noen gang står fast på en klipp så håper jeg dere finner dette blogginlegget, ler litt og kanskje får opp motivasjonen fordi dere ser at andre også har stått fast før dere!

Jeg gleder meg til å prøve økende lengder på nytt i morgen, og håper det går veien denne gangen. Jeg føler jeg har lært mye av å feile, og de feilene jeg har gjort hittil, gjør jeg forhåpentligvis ikke igjen! :)

Instagram: Makeuplouu/Raspberrjizz