Rebellen

Postet av Sara Mällo den 9. Mar 2017

Jeg gråter mye. Ikke nødvendigvis for at jeg er lei meg, det kan like så godt være fordi jeg er frustrert eller glad. Jeg blir veldig sjeldent ordentlig sint, så da hender det at det triller et par tårer isteden. Og det har jeg lært at er helt okey, så lenge man kommer seg relativt fort på beina igjen og skjønner at ferdiggrini er ferdiggrini. Men det er absolutt noe jeg må jobbe med.

Vi farget hverandre tirsdag og onsdag, og idag hadde vi modell til farge! Det er veldig morsomt å jobbe med farge, spesielt når resultatet blir greit.


Her er noen bilder fra tirsdagen da jeg farget Silje i klassen;


Silje ville bli litt lysere, få en litt jevnere overall look og (egentlig) få en litt kaldere farge. Fargen ble ikke så kald som vi håpet, men hun ble nå ihvertfall lysere. (Se på søte Caroline og Sunniva i bakgrunnen av bildet)

Det var nervepirrende å begynne med bleking etter å bare ha jobbet litt med farge på dukke, men jeg ville ikke vært foruten den erfaringen. Det er mulig klassekameratene mine kunne klart seg fint uten, fordi jeg en stresset Sara er ikke alltid en god Sara. Spesielt ikke når jeg ikke er helt sikker på hva jeg selv driver med.
Over blekingen la vi tre korrigerende farger fra rot til spiss, og jeg syns resultatet ble ganske jevnt om jeg får si det selv. Jeg fikk veldig god hjelp av lærerne Hege og Sunniva med å blande disse fargene.
Dere som ikke går på frisørskolen selv som leser dette, det er ganske imponerende å høre lærerne diskutere farger altså. "Litt Vv her, men hva tenker du om P og B i lengder?" (Ikke direkte sitat, jeg klarte faktisk ikke å henge med på fargen de diskuterte). Men SÅ mye kunnskap, æ e imponert.

Jeg ble ferdig bare et par minutter før klokken slo 16 og vi skulle dra hjem, og fikk karakteren 4+.


På onsdag var det Silje sin tur til å farge meg, og DET var moro! For det første så er Silje suuuuperflink, og for det andre ble sluttresultatet helt smashing. Jeg har aldri følt meg freshere på huet.


Det er liksom ikke før man er hos frisøren og får seg en ordentlig touch up man skjønner hvor fæl man var på huet før. Ina og jeg ble enige om at det så ut som en fugl hadde kost seg på krona mi før Silje satt i gang.


Her er det helt tydelig at en måke (eller annet fjærkre) har funnet seg til rette.



I dag hadde jeg som sagt modell, noe som i utgangspunktet var spennende. Modellen ville ha kirsebærrødt hår med dybde. Nada problemada tenkte jeg, og la en slagplan. Planen var ikke så verst, men jeg tok for lite hensyn til utgangspunktet, varm og kald sone og hårkvaliteten til modellen. Resultatet etter første farge var at røttene var HOT PINK/RED mens resten av håret ikke hadde tatt til seg farge i det heletatt. Ups.

Det var på tide med krisemaksimering og et aldri så lite hysterisk anfall. Jeg titta på klokka som sa 1230. Én time igjen, trodde jeg. Jeg tenkte dette var som alle andre tester, med tid frem til 1330, for så å trekke unna modellen.
I full fart (og med et adrenalinnivå jeg ikke har kjent makan til) kastet jeg sammen en mørk, varm brun farge som jeg kunne legge i røttene til modellen slik at hun slapp å gå ut av skolen med noe som lignet en rød ettervekst. Dette er da ikke lov uten å ha forhørt seg med lærer først. Noe som egentlig er veldig logisk. Men ikke for meg der og da.

I frykt for å høres ut som jeg unnskylder min egen handling, så skal det sies at det kanskje var på høy tid at jeg gjorde noe som ikke var heeelt innafor. Så rebelsk har jeg ikke følt meg siden jeg var 15 år og forbanna på verden.
Fra spøk til alvor, ikke gjør samme feil som meg folkens!


Jeg blogger mye om Anne (og jeg vet at hun syns det er koselig), og det tror jeg er fordi hun er læreren min på torsdager. Det er gjerne da jeg oppsummerer uka mi her på bloggen, og gjerne da jeg har tester og litt større prøvelser. Så det blir en liten shoutout i dag også.
Jeg fikk en liten peptalk av Anne, og hjelp til å blande en ny farge til lengdene til modellen min. Og fargen ble fin den altså, men ganske langt fra ønsket resultat.


Modellen var fornøyd selv, og det er det viktigste for meg. Jeg tror jeg var på et punkt der jeg sa "nå blåser jeg i karakteren min så lenge modellen min slipper å skamme seg på veien hjem" til Anne idag. Uff, jeg kjenner det litt på samvittigheten nå.

MEN det endte godt, og jeg kom ut av det med masse ny kunnskap. Jeg vet også nå hva jeg kan jobbe mer med for å bli en bedre utgave av meg selv under stress!


Jeg håper alle har hatt en super uke, og at dere nyter helgen!


Instagram: Makeuplouu/Raspberrjizz


Kommentarer

Logg inn for å skrive en kommentar.