Klippe-drama!

Greit, vi fikk i oppdrag allerede nå første måneden som var å begynne å klippe. 
Vi fikk alle utdelt en vakker dukke som vi skulle klippe i. Håret var langt og lovende, og vi var alle begeistret for våre nye kunder i plastikk!


Jeg tok med min nye venn inn på vaskerommet, hennes silkemyke hår falt elegant ned i vasken.
Ei kom løpende inn, ''Vi fikk beskjed å bruke shampoo og balsam!'' Jeg tenkte ''Såklart!'' og tok en liten klatt i hånd og maserte det inn i den harde hodebunnen.
''Ånei, faktisk, bare balsam! Shampoo er visstnok ikke særlig kult for dukkehår''.
Uuuuuuh....

Med kam i hånd så tok jeg et steg mot dukken, som stirret på meg med tomme fryktinngydende øyne.
''Nå skjer det, nå skjer det virkelig'' mumlet jeg innvendig og tok tak i første passè.
Kammen hang fast. Vi prøver igjen! Neida, håret lot seg ikke rikke. 
Jeg prøvde febrilsk å gre igjennom håret som mer og mer liknet på dreads enn noe annet. 
Jeg visste allerede da at denne dukken kom til å bli mitt livs største mareritt de kommende ukene....

Frøken Floke viste seg å være en av de vanskelige kundene. Hun nektet å sitte stille.
Hodet falt av, håret var vanskelig å gre og jeg brukte sikkert halve timen på å gre det ut!
Klippingen gikk såmangt bra, jeg hang på! Plutselig kom klippetesten og influensa-infiserte meg bega meg ut på klippe-eventyret jeg ikke var helt klar for. 
Det begynte helt herlig, jeg tok selvsikkert tak i passèn og klippet en vakker guide.
Videre klippet  jeg en vakker, horizontal linje i nakken.
......HORIZONTAL?!
Jeg tittet febrilsk rundt meg, ingenting ga mening lenger, hvordan går det ann?! Vi skal lage konkav nakke! 
Jeg klippet noen cm opp lenger enn de andre, vitende om at dette var en ganske dårlig start...

Jeg ble ferdig omsider, 5 minutter før klokkens siste slag! 
Dommen var rettferdig, jeg var klar over at det var dårlig, det gikk heldigvis bra da.
Noe av det viktigste jeg lærte den dagen var at det å feile er bedre enn å ikke prøve.
Jeg hadde veldig lyst til å bare gi opp, kaste dukken til sjøs og dyppe hodet ned i sanden, men jeg
kom jo plutselig inn i "the zone" mens jeg holdt på og fikk omsider fullført.
Jeg lærte at å stole på seg selv var nøkkelen. Jeg tror den klippen snudde alt opp ned, og jeg fant fort ut at det å feile litt var fantastisk givende. 
Kunden min satt pent på stativet og ikke mer enn en dag etterpå var det tid for ny klipp.
Håret var like flokete som vanlig, litt bedre men fremdeles ufyselig. Tanken slo meg at jeg kanskje burde ha litt balsam i håret....
Jeg gjorde dermed nettopp det, og håret har aldri vært så silkemykt før. Jeg erfarte dette først etter at over 75% av håret er borte. Hadde jeg visst dette før hadde jeg spart meg sååå mye frustrasjon!
Men slik gikk nu dagan....