Livet i salong og litt andre greier...

Uke 1 med praksis i vår Nepal-inspirerte salong er over, og det har vært både tøft og effektivt.
Ved å kaste oss ut av vår comfort zone har vi mestret å gjøre diverse type arbeid som å stå bak kassen og ta imot kunder, bryte sosiale barrierer ved å ta kontakt med folk og spørre om ting, og såklart gjøre mye annet arbeid i butikk som å vaske produkter og lære litt teori om dem.
I vår salong selger vi blant annet merket Shu uemura

som er nytt for oss utplasseringselever og vi har fått lære litt om det (Og prøvd litt også!).

Utenom det har jeg gjort èn av 4 oppgaver, og føler meg litt stressa merker jeg. Vi skal gjennomføre en hodebunnsmassasje på en ansatt (som er på en måte i boks), observere en klipp og en fargeprossess og tegne dette etterpå, farge bryn og vipper + frisyreforming (dette er gjort) og skrive en oppgave etterpå inkl ta bilde av prossessene.
Det er mye å tenke på samtidig som vi skal kunne gjøre arbeid i salong, men det går ganske bra.
Det er gøy å få tett oppfølging og lære tips og triks i frisøryrket og merker det er ganske deilig å få oppleve å gjøre prossesser i salong. Da jeg gjorde frisyreforming og bryn og vipper på min veldig trofaste modell, Signe Moland, så føltes det veldig realistisk ut og jeg merket for første gang virkelig at jeg var frisør-aktig (im good with words). Nei men når jeg sier frisør-aktig mener jeg at jeg stod i en salong og utførte frisør-arbeid og oppførte meg som en frisør, BLANT frisører!

Det er jo strengt talt også litt gøy å prøve ut ting vi har lært i praksis. Vi skal ha kundeuker etter praksisperioden er over og dette her er mesterlig med erfaring for fremtiden.
Jeg skal ærlig innrømme jeg har ofte vært redd tanken på å ta kontakt med kunder før, en smule sjenert kanskje, men det har blitt veldig mye mindre bare den tiden jeg har vært ute i salong. Det går bedre og bedre for hver dag og ting blir mindre overveldende.
På de månedene jeg har gått på skolen har jeg utviklet meg fra å være usikker og redd til å bli mye mer frempå og takle ting på en ny måte. Det er en utrolig livserfaring og jeg kan trygt si at det har forandret meg og hjulpet meg å vokse.
Det er også noe spesielt ved å kunne gjøre en bedrift til noe mer, hjelpe mennesker og kunne gjøre det koselig og trivelig for folk (forberede, vaske salong, gjøre det pent).
Det har gitt meg et spark bak som jeg absolutt trengte, og selv om mye er forandret vil jeg ta med meg verdiene jeg hadde da jeg begynte, men kanskje gjøre dem på en litt annerledes måte enn før. Jeg er den samme, bare kanskje en bittelitt mer avansert utgave av den jeg var.
Jeg håper andre opplever det på samme måte, fordi alle startet fra et sted og ender et sted. For meg var dette et ganske stort steg ut av ''comfortzone'' og det har gitt meg mulighet til å bryte grensene litt oftere og sette mer pris på ting. Og det å jobbe er noe jeg har funnet ut jeg elsker, det gir meg energi, mens det å sitte stille gjør meg bare paff og lat. Det er en veldig stor erfaring jeg er glad jeg har fått med meg.
Det blir litt som når man trener, man får energi av det. Det er merkelig hvordan hjernen og kroppen fungerer. En annen ting er at selv om det er dager man føler alt er forferdelig så hjelper det å godta. ''Ok, i dag er en dum dag, men det er OK. Jeg kommer meg igjennom og i morgen er det bedre, det jeg gjør i dag er bra nok og jeg gjør mitt beste.'' istedenfor å grave seg dypere og bli enda mer sliten og nedfor. Da forsvinner gjerne de tankene og man føler seg plutselig kvikkere (ikke med en gang men etterhvert). Dette er ubeskrivelig hjelpsomt å tenke på dårlige dager.
Negative tanker trigger mer negative tanker. Aksepterer man dem, kan man konsentrere seg om viktigere ting. Det var dagens lille mindfulnes-leksjon, haha.