inspirasjon

Nå som vi har vært så heldige å fått vår egen side hvor vi kan poste ut bilder, informasjon og opne ett nettverk med hverandre så tenkte jeg å skrive mitt første innlegg, jeg har prøvd å blogge mange ganger og har hatt blogg i mange år, men jeg er en slik en "slevkritikker" så jeg bare sletter alt jeg skriver for jeg syntes at det bare blir teit, hehe. Det er synd og skam for jeg elsker å skrive, men men. ANYWAYS! Det var jo ikke blogg og mine pinlige innlegg jeg skulle legge ut i dette innlegget.

• For jeg vet ikke hvordan dere andre ser på / tenker om ting rundt dere, som bare en uteligger på Oslo s som sover på den sorte søppelposen sin, til å gå i forgner parken å se ett nyforelsket parr på ett teppe i parken.. Eller en sang av Damian Marley hvor han synger om vold i gatene og unge gutter med våpen. Eller ett eneste bilde, som tar deg med på en reise til ett bedre eller kanskje værre sted. Jeg legger merke til disse detaljene, og jeg føler dem, de detaljene jeg ser hver dag når jeg går igjennom byen min Oslo. Og jeg blir inspirert og rørt av kunsten i bare oss mennesker, i blikket dems. Og jeg tar dette med meg, som en inspirasjon.

Jeg har hatt slike dager hvor jeg har følt at alt kolapser rundt meg og jeg har tatt med meg baggen min og 20kr, dratt ned til byen og gått oppover karl johan en sen kveld med en kaffe i hånda og headsett på hodet og bare gått rundt og observert det jeg ser rundt meg, og hver gang jeg har gått ut på den måten, så har jeg alltid tenkt " jeg trenger ikke mer enn dette, for alt annet vil ordne seg" for jeg setter så stor pris på di små detaljene som indianerene som spiller musikk i gatene, ett parr som holder hånd i hånd og den følelsen av noe.. Og det har virkelig hjulpet meg, for jeg har aldri vært en slik jente som har likt å snakke ut om ting som handler om meg til venniner eller noen, jeg trenger bare en gå tur alene med en kaffe kopp og headsett, da får jeg hvertfall fred med meg selv.

Jeg får mye inspirasjon fra bilder, det kan gi meg så mye, jeg elsker selv å ta bilder og er godt kjent av di som kjenner meg med å alltid ha med speilrefleksen.Rett å slett for jeg liker å fange øyeblikkene. Og da mener jeg ikke å ta bilder av venniner og meg som poser, men di små feilene og smilene på veien, for jeg syns det er det vakkreste med å ta bilder.

Nå som jeg går på Adam og Eva har jeg virkelig begynt å drømme om fremtiden, greia er at jeg vet ikke om jeg klarer å oppleve alt jeg vil igjennom bare ett liv, jeg tror jeg må fødes på nytt for å få med meg resten, hehe. Jeg ønsker å bli frisør og stylist. Og så klart jobbe med masse glade mennesker med samme interesse, også vil jeg oppleve verden, ikke noe Hotell Syden på meg, men oppleve Jamaica's slum, ri på kameler i Egypt, leke med farger i India, se på gate danserene i new york og dra på fashion show i Paris!!

THAT'S MY DREAM, WHAT IS YOURS?