Aldri for sent!

12. august 2013 er det med sommerfugl i magen jeg kommer til Tøyenbekken i skolens lokaler. Dette er en viktig milemæl i mitt arbeidsliv. Jeg har tatt et stort valg. Ette 12 år som rådgiver i et PR byrå, har jeg sagt opp min stilling for å lære meg å bli frisør. Vågalt? ja kanskje litt med tanke på at jeg er godt voksen men jeg føler meg så ung i hodet og er full av pågangsmot. Mange ser 50 åringer som fossiler, vi får blant annet ikke svar på jobbsøknader, de tror vel vi går med rulator. En god del av oss er i tipp topp shape og klare for store og nye utfordringer. Jeg har gått lenge med den "lille drømmen" om å bli frisør og nå skal jeg kjøre løpe ut! Tenk hvor privilegert å lære seg et nytt yrke i min alder. Jeg er derfor takknemlig for full støtte hjemmefra og for at jeg ble positivt mottatt på skolen og fikk plass. Det kjentes derfor ekstra stort når jeg fikk utlevert baggen med utstyr og utdelt "arbeidsplass" for det neste halvåret. Det er stor aldersspredning i klassen og folk virker engasjert uansett alder. Allerede de første dagene forstod jeg at det blir ikke lett. De som tror at det er lett å bli frisør eller ser ned på yrket, tar grundig feil. Det blir hardt arbeid fremover og det er med en god porsjon ydmyket jeg går inn i dette. Forrige uke lærte vi om føn og jeg trodde at jeg skulle vri nakken på dokka under bølgeføn. Vi avsluttet uken med teoriprøve og det ble en god del pugging i forkant, lenge siden sist! Imorgen tar vi fatt på tredje uken....ja tiden går fort og det er intenst og vi hiver oss løs på klipp. Det gleder jeg meg virkelig til! Alt ligger til rette for å bli en god frisør, får jeg ikke det til har jeg kun meg selv å klandre!