Liten tekst om felleskap

Felleskap er veldig viktig for at vi mennesker skal fungere optimalt. Det jeg har erfaring med er at man ofte kan komme utfor mennesker man enten er uenig i, at de har små ting du missliker ved dem, at de kan være på feil bølgelengde osv. Det finnes mange mange MANGE typer mennesker der ute og vi er alle vidt forskjellige fra hverandre. Som regel bærer noen EN eller mer fellestrekk fra en selv.
Det handler derimot om å se mennesker for det de er, det positive og det negative, men fokusere på det positive. Vi må alle omgås med hverandre her på jorden og vi vil alltid komme utfor folk vi er uenige i, men det handler om å respektere andres meninger og ikke tråkke på/eller bli tråkket på av andre.
Det man ofte glemmer er at mennesker til tross for deres små flaws har følelser og trenger nærhet og kjærlighet som alle andre. Det handler om å se menneskets feil og tilgi dem, og ikke-dømme.
Ikke-dømming hjelper på selvtilliten din, det hjelper deg i å bli et bedre menneske og du trives mye bedre uansett hvor du er. Det handler om å sette grenser for dine komfortsoner men også utfordre dem. Iblant må man bite i det sure eplet og gjøre noe man kanskje innerst inne syntes er litt kjipt... Samtidig så vil du kanskje senere være glad for at du gjorde det, det kan jo hende at det du tenkte var kjipt ikke var så ille likevel? Kommunikasjon er også veldig viktig: Plager noe deg? Fortell det! Alle vonde tanker gnager i deg og gjør deg kanskje mer følsom og lettere offer for å føle ubehag, tristhet og føle deg utstøtt. Det er viktig å vite at de fleste mennesker, akkurat som deg selv, er sårbare og kan føle ensomhet, usikkerhet og diverse ting du føler også. Jeg tror det å kunne omgåes med mennesker, uansett type, er noe av det viktigste vi gjør. For eksempel i frisøryrket er det veldig viktig å kunne være proffesjonell, men likevel vise forståelse. Du har like stort ansvar som de andre i å gi dem et grunnlag til å ha en god dag. Ikke bare for kunder, også kolleger. Derfor:
Opp med hodet, smil, vær stolt av deg selv og omfavn alle de flotte menneskene du møter!
Godta svakhetene deres, men respekter deres sterke sider også.
Dette har jeg lært i løped av mitt 25 årige lange liv, etter mye hard erfaring fra alle kanter.
Jeg har opplevd å være bitter, være den som er alene, være den som er i et felleskap og ser ut på de som er alene, og vært den som prøver å få folk inn i varmen. Men iblant kan jeg også føle for å lukke meg. Og det er OK. Da er det godt å vite man har noen som kan hjelpe meg opp og dytte meg igang igjen. Det er derfor vi trenger hverandre, fordi vi er et team. Dette gjelder familie, venner og kolleger.
Det gjelder alle, absolutt alle. Alle og en.
Dette utgjør også et sterkt felleskap og kan ha mye å si for hvordan enten familien, salongen eller vennegjengen vil stå sammen senere på godt og ondt. Dette skaper en sterkt 'lim' og man kan få til uendlig mye sammen.
...